Oslo 2024

Bli med på en tidsreise til 16- og 1700-tallets Christiania!

Vi inviterer til ball i rokokkopaléet fra tidlig 1700-tall, der du får lære å danse danser i ekte 1600-talls stil, til levende musikk spilt av profesjonelle barokkmusikere.

Dansemester Elizabeth Svarstad holder først et dansekurs, og til kvelden blir det ball. Elizabeth Svarstad er dansekunstner og har doktorgrad i norsk dansehistorie. Ballet gjennomføres med danseledelse og levende musikk. Deltakerne oppfordres selvfølgelig til å kle seg i drakter fra tiden.

1920-tallets Oslo var preget av motsetninger, nyinnvinninger og nye visjoner. Bli kjent med «det nye Oslo».

For 100 år siden besluttet Stortinget at Kristiania skulle hete Oslo, en navneendring som trådte i kraft 1. januar 1925. Tyvetallet i hovedstaden var en fascinerende brytningstid preget av motsetninger, nyvinninger og nye visjoner, som på flere områder har paralleller i vår tid. I denne jubileumsutstillingen blir du kjent med «det nye Oslo».

Smak på det tidlige 1800-tallets byborgerskapets mat og hør historiker Ragnhild Hutchison snakke om den nye boken På borgerskapets bord.

Historieformidler og mottaker av årets St. Hallvard-medalje Leif Gjerlands siste jubileumsforedrag. Han forteller om Christian IVs 400 år gamle bestemmelse for byen som fikk en enorm betydning for hvordan Oslo er i dag. Det er mye vi ser rundt oss i Oslo i dag som stammer fra kongens 18 punkts lange plan for hvordan han ville at byen skulle være. Og han snakker om den bitre navnestriden for 100 år siden, som endte med at det ble bestemt at Kristiania skulle skifte navn fra Kristianias til Oslo.

Kunstner Sille Storihle fikk oppdraget med å lage jubileumskunstverket gjennom en åpen utlysning initiert av Oslo kommunes kunstsamling. Resultatet har blitt en film som nå skal vises på ulike steder i Oslo.

Om filmen
«Open Call» er en samfunnssatire over den offentlige kunstens vilkår i en sammensatt by, der forbindelsene mellom kultur og næring vikles inn i hverandre. Med utgangspunkt i konkurransen kunstner Sille Storihle selv deltok i, iscenesetter Storihle en fiktiv konkurranse, Open Call. Filmen er et portrett av Oslo med søkelys på etiske, politiske, økonomiske, historiske og sosiale spørsmål rundt kunst i offentlige rom.

Prosjektet er laget med utgangspunkt i Sille Storihles utforskning av laiv og spilldesign som kunstnerisk metode for filmskapning. Produksjonen ble designet som et rollespill, spilt på Gamle Munch, Munchmuseet, Sukkerbiten, Lokomotivverkstedet, Middelalderparken, Haugenstua og Hersleb VGS.

Spilletid: 1 t 43 min

Starten på byene New York og Christiania i 1624. 400 år med historie. Hollandsk byggeskikk. Byutvikling og liv i to byer.

Program:
-Om 1600-tallsgården Garmanngården, ved Ole Rikard Høisæther, direktør i Oslo Byes Vel.

-Om hendelsene i Oslo i 1624 og livet i Christiania på 1600-tallet, ved Ragnhild Hutchison , historiker (PhD) og daglig leder i Tidvis.

-Samtale om boka "New Yorks byggeklosser", om New Yorks 400-årige historie fra de første europeerne ankom til i dag med:

-Are Carlsen, fotograf og forfatter av "New Yorks byggeklosser"
-Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU og ekspert på byplanlegging
-Ingerid Helsing Almaas, sivilarkitekt, mangeårig redaktør av Arkitektur N, og seniorrådgiver ved DogA
-Alfredo Brillembourgh, arkitekt og grunnlegger av Urban Think Tank

Visning av "Hunting for Hecla", en arkitekturfilm om New York.

De siste ti årene har vært en gullalder for kunnskapen om det gamle Oslo. Samlet har det vært de største arkeologiske utgravingene i byen noensinne. Det er over 30 år siden forrige oslohistorie ble skrevet, og de nye funnene gir muligheter for å utforske nye sider av byens oppkomst og utvikling, institusjonene som preget byen, og menneskene som bodde her. Boka er skrevet av 38 forskere fra ulike fagdisipliner og spenner over den 600 år lange historien fra ca. 1000 til at byen ble lagt i aske etter brannen 17. august 1624. Boka kommer for salg i år på Cappelen Damm Akademisk.

Rett etter den store bybrannen i 1624 ble fem kvinner beskyldt for hekseri og tre av dem ble henrettet. Arrangementet på Oslo hospital i Ganmlebyen (tidligere dollhus for afsindige) vier oppmerksomhet til de fem kvinnene med foredrag, musikk, animasjon og videokunst.

Medvirkende: Forfatter Per Olav Reinton, videokunstner Sven Påhlsson, musiker, sanger og komponist Gro Siri Ognøy Johansen, Shble Saleem på arabisk oud, produsent Margrethe Aaby.

Vi spoler tilbake 100 år, til 1924, da Sagene var arbeider- og industribydel nummer én. Hvilke bygninger, gater og motiver minner oss om dette i dag? Og hva står igjen for å fortelle denne historien om 100 år fra nå? I fotoutstillingen speiles eldre fotografier fra 100 år tilbake i tid, med motiv fra samme sted anno 2024. I tillegg vises bilder 100 år fram i tid – elever i 10. klasse ved Sagene skole har tatt utfordringen og laget ulike fremtidsscenarioer.

Dette er en vandreutstilling som flyttes rundt i bydelen. Første visningssted er Gråbeinsletta. 

Den utendørs vandreutstillingen vil kunne sees hver dag i 2024, mens innendørsdelen som vises på Arbeidermuseet følger museets åpningstider (lørdag og søndag kl. 11–16).

Utstillingen åpner 13. juni kl. 13 på Gråbeinsletta – utenfor Sagene samfunnshus.

Opplev fotoutstillingen «Drømmene i havna» ved Akershusstranda 19. Den er Oslo Havns bidrag til Oslos byjubileum. Havna ble offisielt etablert med en havnekommisjon i 1735 og har vært viktig for byen og regionens utvikling. I århundrer har havna vært et sted der drømmer kunne virkeliggjøres.  I denne fotoutstillingen kan du lete etter en drøm i hvert bilde. 

Fotoutstillingen kan sees fra juli - november og den historiske turguiden kan du følge hele året.

Edvard Sills eventyr er en byvandring i Kvadraturen med digitale minispill for barn 7 til 12 år, og barnefamilier. Møt Edvard Sills, en 9 år gammel gutt som kom fra Karibien til Oslo i 1792. Faren var norsk, og moren en frigitt afrikansk slave. Se hvordan byen så ut da Edvard bodde her, og spill minispill som forteller litt om hverdagen hans. På nettsiden kan du lese mer om Edvard, om Norges deltagelse i slavehandelen på 1700-tallet, og om hvordan det var å være barn i Oslo på den tiden Edvard Sills eventyr er gratis. Minispillene kan spilles i nettleser, eller lastes ned som App.

Utforsk hvordan det kan ha vært å spasere rundt Bjørvika på slutten av 1700-tallet, enten på i sofaen hjemme, eller med mobiltelefonen på tur i området. Oslo havn 1798 er en 3D-visualisering som viser hvordan hus, gatene og havnen så ut, og bygger tett på historiske kilder. Se Paleethaven som lå der «Plata» er i dag, branngaten «Grønningen» som i dag rommer Børsen, bordtomtene som lå der Operaen er og finn ut hvem som bodde i husene som ikke lenger står. Oslo havn 1798 er gratis, og i nettleser (bare klikk på Start Tidsmaskinen inne på nettsiden)

Opplev den nye 1600-talls byen, i vandringen: Her skal byen ligge!

På www.oppdagkvadraturen.no kan du gå vandringen med bruk av din egen mobiltelefon. Vandringen tar deg rundt på forskjellige steder i Kvadraturen og varer i ca. 1 time. Den er laget spesielt for barnefamilier, men passer for alle som er interessert i byens historie.

Fra august 2024
Tidspunkt: Når det passer deg

Gå guidet tur i Kvadraturen på egen hånd ved hjelp av Oslo Havns nye historiske turguide. Turene forteller 400-års historie og viser hvordan områder med tidligere tung havnevirksomhet er transformert i omfattende byutviklingsprosjekter.

Ødemark trekker fram historien om emigrasjonen og Den norske Amerikalinje som ett av høydepunktene i guideboka. - Det var så innmari mye følelser knyttet til Amerikabåtenes ankomster og avganger. Vi sier at det er rundt 900.000 nordmenn som emigrerte mellom 1820 og 1936. Da jeg vokste opp var kontakten med USA og Canada sterkere enn i dag. Jeg tror nesten alle nordmenn har slekt i Amerika.

“OSLO HAVN - Historisk turguide” kan kjøpes i alle landets bokhandlere.

Året er 1624 og gamle Oslo brenner til grunnen. Kong Christian IV beordrer byen gjenoppbygget halvannen kilometer lenger vest, og endrer dens navn til Christiania. Hvorfor det, egentlig? Hva slags fyr var han? Og er det sant at han fikk 24 barn? Hvordan var livet her den gangen, og hvem var de som bodde her? Denne utstillingen gir deg en unik sjanse til å spørre noen av dem selv. 

For 100 år siden besluttet Stortinget at Kristiania skulle hete Oslo, en navneendring som trådte i kraft 1. januar 1925. Tyvetallet i hovedstaden var en fascinerende brytningstid preget av motsetninger, nyvinninger og nye visjoner, som på flere områder har paralleller i vår tid. I denne jubileumsutstillingen blir du kjent med «det nye Oslo».

Hvordan ser Oslo ut om 30, 50 eller 70 år? Er det bare de etablerte forestillingene om klimakrise, høyteknologi og økte sosiale forskjeller som gjelder i fremtiden, eller finnes det alternativer? I utstillingen Beyond Barcode går du inn og ut av ulike fremtidsscenarioer. Hva om havnivået stiger 70 meter? Hva om Tøyen blir hovedstadens kulturelle og økonomiske sentrum? Hva om folket tar makten tilbake fra kapitalkreftene og utvikler byen slik de vil?

Manager holder museet stengt. 

Gå gjennom tre hundre år med Oslo-historie og se byen gjennom øynene til kunstnere fra 1700-tallet til i dag. Hvilken følelse fikk man om kvelden i Grønlandsleiret rett etter det var kommet elektrisk belysning i alle leiligheter? Hvordan var stemningen på Frogner på 1800-tallet? Sjekk ut Villa Punchebollen, Christiania Tivoli, Brochmannshaugen og hele denne fine utstillingen på Bymuseet i Frognerparken.

Mandager er museet stengt.
Torsdager er museet åpent til kl 18.00.

Historieformidler og mottaker av årets St. Hallvard-medalje Leif Gjerlands siste jubileumsforedrag. Han forteller om Christian IVs 400 år gamle bestemmelse for byen som fikk en enorm betydning for hvordan Oslo er i dag. Det er mye vi ser rundt oss i Oslo i dag som stammer fra kongens 18 punkts lange plan for hvordan han ville at byen skulle være. Og han snakker om den bitre navnestriden for 100 år siden, som endte med at det ble bestemt at Kristiania skulle skifte navn fra Kristianias til Oslo.